Stout

Stout er et nesten sort, overgjæret øl med opphav på de britiske øyer. Det blir laget av brent malt eller bygg og var i begynnelsen en typeporter.

Navnet stout betyr «sterk». Første gang ordet ble brukt om øl var i 1820 da Guinness laget en Stout-Porter. På denne tiden kunne stout ganske enkelt vise til styrken på ølet, og også andre øltyper med mye alkohol kunne bli kalt stout. Senere ble ordet bare brukt om den mørke portertypen.

Ved slutten av 1800-tallet ble stout tillagt egenskapen som en helse- og styrkebringende drikk som ble drukket av idrettsutøvere, ammende kvinner og tidligere syke.

Guinness Draught

Guinness Draught

Sweet Stout er en London-variant der bryggerne hadde en hang til søtt øl. Tidligere gikk drikken under navnet milk stout på grunn av at det ble benyttet lactose, melkesukker, som søtningsmiddel. Ølet blir fortsatt tilsatt sukker, men nå er ordet «milk» fjernet fra etikettene. Lactose benyttes fortsatt og tilsettes både direkte i bryggerkjelen og senere i prosessen. Drikken brygges på sjokolademalt, noe som tar bort det ristede preget. Dette tas igjen på mer fruktighet enn det vi finner i dry stout. Sweet Stout er filtrert, men ikke pasteurisert.

Oatmeal Stout høres mest ut som en frokostblanding, men forklaringen på navnet ligger i at byggmalten er tilsatt havre. Havren tilfører ølet mer fylde og får fram overtonene av brent toffee eller sjokolade. Noen bryggerier tilsetter havren direkte i meskekaret, mens andre malter den først.

Russian Imperial Stout fikk navnet på grunn av keiserinne Katarina den stores forkjærlighet for brygget. For å tåle transporten til palassene i øst, måtte ølet brygges ekstra sterkt. Samtidig har smaken en fin fruktighet som går godt sammen med tonene av brent malt, korinter og en anelse alkohol. Dette er et fyldig øl med en farge som går fra dyp kobberrød til svart. Imperieølet skal serveres romtemperert.

I sin tid var også Oyster-stout populært. Noen varianter inneholdt østers, mens de andre var tilsatt østersekstrakt. Øltypen er etter sigende ikke lenger i markedet. I det siste har også varianten Espresso-stout dukket opp hos noen mikrobryggerier. En kaffeaktig smak har gitt ølet dette navnet, og noen tilsetter også knuste espressobønner for å være helt sikre på å få den rette smaken.

På Malta brygges varianten Lacto Stout. Denne tilsettes B-vitaminer og er derfor en populær drikk blant gravide.

 

(Kilde: Beer Lover’s Companion, Josh Leventhal, Den store ølboken, Michael Jackson, http://no.wikipedia.org/wiki/Stout )